Oups på Hjarteplaneten
Alle har vi vel trasige dager av og til, og jeg skal være så ærlig å si at jeg har vært en tur nede i kjelleren. Jeg er der forsåvidt fremdeles, men har kommet noen trinn opp trappa. Det vises nok ikke på meg at jeg har vært litt nede, eller at jeg er litt nede, men de som står meg nærmest merker det jo. Jeg vil ikke la det vises, og jeg kan ikke la det vises. Jeg har en jobb som gjør at jeg møter folk som har det verre enn meg. Så jeg prøver å sette det hele i perspektiv. Kommer meg ut av uføre ved hjelp av hardtrening, yoga, hagearbeid og bøker.
En god bok å ha i veska og å slå opp i innimellom er “Oups - Sol i hjartet” av Kurt Hörtenhuber og Conny Wolf.
Oups viser hvordan vi kan se lysere på livet, selv på tunge dager. Oups fra den fredelige Hjarteplaneten ønsker å lære menneskene hvordan de kan gjøre dårlige dager om til gode. Derfor foreslår han for den nedtrykte vennen Mats at de skal ta seg en spasertur i frisk luft. Boka får meg til å smile, og så liker jeg tegningene i den. En helt enkel og søt bok, nesten litt naiv i sin enkelhet, men den får meg til å tenke. Og så blir jeg litt lysere til sinns.
Ellers ønsker jeg meg flere bøker å slå opp i. Hvis noen har lyst til å gi meg “Storeulvsyndromet” av Thomas Hylland Eriksen og “Modum Bad 150 år” av Catharina Jacobsen og Ketil Bjørnstad, så hadde jeg faktisk blitt ganske glad.
Arkivert under: Bokprat, Bøker, Reelle fakta

“So much has been given to me; I have no time to ponder over that which has been denied.”
Helen Keller
Sitatet over kom på mail til meg en dag jeg følte meg nede. Og fikk meg til å se situasjonen litt annerledes; for hva skulle vel jeg klage over når hun kunne se sitt liv sånn?
Sitat og tegninger kan hjelpe godt det!
Også SOL og lyserer dager. Alt blir litt bedre med sol synes jeg
Fra tidlig ungdom har jeg utviklet noe jeg vel kan kalle personlig psykoterapi for meg selv. Samtaler med meg selv som har ført til bedre innsikt og større perspektiv på ting. Det er gratis å gå i seg selv og mer fruktbart om man evner å stille seg litt utenfor jeget.
Det kan endog redde liv. Det reddet kanskje mitt i et tilfelle.
Og friskluft hjelper jo også…
Jeg trenger også litt sol i hjertet for tiden…
Sender en solstråle til deg
Randi: Jo, en ser sin situasjon på en annen måte når man tenker på situasjoner andre er oppe i. Men av og til er bare livet sånn “legge seg under dyna”-liv, men sola hjelper
Dnort: Har samtaler med meg selv jeg også, særlig når jeg er på treningstur. Det hjelper veldig.
groftekanten: Du skal få noen stråler fra meg også
Kanskje litt seint, men likevel …
Da jeg var i en bisettelse fredag, fortalte en sønn om sin mor da hun på sine eldre dager ble syk. Det gikk ut over både mobilitet og humør. På ”tunge” dager hadde hun av og til besøk av sin venninne Anna (mer om Anna i bloggen min). Anna ville ikke høre snakk om alt som ikke var mulig lenger. Hun spurte om hvilke av alle turene de hadde hatt sammen som var finest. Så snakket de om dem, vekket til live de gode minnene og gjenopplevde turene sammen. Etter disse virtuelle utfluktene var tungsinnet borte.
Jeg har også vært på mange turer med Anna. De gjør det godt å tenke på. Og så er jeg ofte med deg på tur. Nå sist til seters 8. mai. Det var godt. Jeg gleder meg til neste.