Hvis ikke han får uføretrygd….

Innsendt den februar 2, 2008 av vibeke

“Pål håper på uføretrygd når han en dag slipper ut. Hvis ikke han får uføretrygd, skjønner han ikke hvem som skal få det, sier han. Han snakker som om han utelukker mulighetene for å bli en vanlig arbeidstaker”. Dette er sakset fra Dagbladet Magasinet 2.2.2008. Magasinet har besøkt Pål Enger og snakket litt om løst og fast i forhold til hans lange karriere som forbryter og fengselsfugl.

“Hvis ikke han får uføretrygd, skjønner han ikke hvem som skal få det”. Ingen steder i artikkelen finner jeg noe som antyder at Pål Enger lider av skade, sykdom eller lyte som har ført til nedsatt inntektsevne.

Fem vilkår må være oppfylt for å ha rett til en uføreytelse

  • Hovedreglen er at du må ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene fram til du ble ufør.
  • Du må være mellom 18 og 67 år.
  • Inntektsevnen din må være nedsatt på grunn av langvarig sykdom, skade eller lyte. Det er også et krav at sykdommen, skaden eller lytet er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen.
  • Du må ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og attføring for å bedre inntektsevnen din.
  • Inntektsevnen din må være nedsatt med minst 50 prosent

Tror den menige mann at det er så lett “å få” uførestønad? Slenger man bare ut av seg slikt? Joda, jeg har sett avisreportasjer om at det er alt for mange på uførepensjon her til lands. Og ja, jeg har sett folk hevde at det er alt for lett å få uførepensjon. Allikevel, slike uttalelser er et hån mot dem som sliter, som har sykdom, som går gjennom en byråkratisk kvern, og som til slutt sitter der med papiret. Med vedtaket.

Før vedtaket ligger der har de aller, aller fleste av disse gått sykmeldt over lengre tid, de har vært medisinsk “gjennomlyst” og utlevert seg til leger og byråkrater, de har prøvd seg i arbeid, de har kjørt et attføringsløp. Og de har ikke greid det. De kommer ikke lenger.

Og så skal man høre og lese ordene: “Hvis ikke han får uføretrygd, skjønner han ikke hvem som skal få det”. Jeg blir nesten flau over en slik stupid tankegang.

Arkivert under: Reelle fakta, Småpolitiske innspill

« Om jeg kunne skrive slik….. Per Spelemann og Kjerringa med staven »

17 Responses to “Hvis ikke han får uføretrygd….”

  1. radiohode, den februar 2nd, 2008 kl. 11:07 pm Sa:

    Knallbra. Virkelig!

  2. ~SerendipityCat~, den februar 2nd, 2008 kl. 11:55 pm Sa:

    Dette synes jeg var en bra presisering, og jeg har tenkt mange ganger at det kan virke som om det er så lett å få uføretrygd… “Fra virkeligheten” har jeg fulgt en onkel som fikk store hjerteproblemer, og hvor mye han måtte gjennom før man til slutt innså at ok, du kan faktisk ikke arbeide mer. Det var ikke noen lett beskjed å få heller. Jeg tror mindretallet av dem som befinner seg i en vanskelig situasjon “ønsker” seg en uføretrygd…

    Du skriver klokt og fint. Takk!

  3. lothiane, den februar 3rd, 2008 kl. 9:04 am Sa:

    Det må da finnes bedre alternativer for denne mannen. Et eller annet tiltak etter soning så han kan hjelpes tilbake til samfunnet og inn i en jobb. Hvis han ikke er syk eller skadet, har han heller ikke grunnlag for uføretrygd - helt enig med deg der.

  4. Geir, den februar 3rd, 2008 kl. 10:28 am Sa:

    “Hvis ikke han/hun/jeg får…:” er vel et av de mest brukte retoriske uttrykk i Norge. Det ligger vel på nivå med flosklene i Dagbladet-reklamen som går på TV. Det eneste Enger oppnår er å få folk mot seg.

    Men ser vi bort fra formuleringen, kan det være noe i det han sier? Pål Enger vil vel neppe noen gang fungere som vanlig arbeidstaker, og årsakene kan sitte i hodet eller kroppen, hva vet vel jeg? Men hvis mann gjennom et knallhardt program a la SerendipityCat’s hjertesyke onkel kommer fram til at Enger ikke er i stand til å fungere som arbeidstaker, da har han vel også rett på uføretrygd?

    Rent bortsett fra det er jeg enig med Lothiane: Det må da være andre alternativer for denne mannen. Hva med forvaring?

  5. vibeke, den februar 3rd, 2008 kl. 2:13 pm Sa:

    radio: Jeg blir smigret.

    Cat: De aller fleste ønsker nok ikke å havne i denne situasjonen. Det er jo en veldig nedgang i inntekt, og det har mye å si i dagens samfunn. Det som kommer fram i media om uførepensjon og andre trygdeordninger er så utrolig forenklet. Det er ikke slik virkeligheten er. Så har du de som får et avslag og går ut til pressen med avslaget. Et avslag er jo også et trist budskap å få, men dersom vilkårene ikke er oppfylt, så er de ikke oppfylt.

    Lothiane: “Syk” kan han kanskje være; i alle fall er det sosiale forhold og et eller annet i barndom/ungdom som har ført ham dit han er i dag. Droppet jo tidlig ut av skolen uten at noen brydde seg, og slik jeg forstår det var det så som så med oppfølging i Vålerenga. Men mannen har helt sikkert ressurser som kan brukes. 30-40 jobber sier han at han har søkt. Det er ikke så masse det, egentlig. Med littegrann hjelp fra offentlig hjelpeapparat tror jeg nok han kunne komme seg inn i et høvelig arbeid.

    Geir: Det kan nok være noe i det han sier, men det vet jo ikke vi. Vi har jo ikke innsyn i rapporter og medisinske utredninger som er gjort av mannen. Jeg vil nok tro det ligger noe der. Jeg vil likevel tro det finnes alternativ som er mer hensiktsmessig enn uførestønad. Det finnes masse på markedet. Med tett oppfølging kunne det kanskje ha blitt til noe.

  6. groftekanten, den februar 3rd, 2008 kl. 3:13 pm Sa:

    Han bør ihvertfall ha veldig gode grunner for å søke. Jeg har ikke så mye greie på regelverket rundt uføretrygd, men det skal ikke være enkelt å bli det har jeg skjønt. Sett det fra nært hold.

    Jeg syns det var veldig klønete sagt av ham uansett. Det høres så enkelt ut. Men det er kanskje ting han ikke ønsker å fortelle om. Kanskje det ligger psykiatri bak eller en fysisk skade …hvem vet.

    Uansett er det tøft for de som faktisk er uføretrygdet å høre sånt. Følelsen av å være en belastning hver gang man vinkler det slik at man føler at alle uføretrygdede er noen slabberasker er ganske tøff.

    Det er ihvertfall fortsatt liv i ham. Og kanskje trenger han uføretrygd så han kan bruke tid på jobb som ikke defineres som normale arbeidsforhold… *fy grøftekanten, den var stygg, skamme seg*

  7. vibeke, den februar 3rd, 2008 kl. 6:13 pm Sa:

    grøftekanten: Jeg vet i alle fall hvordan jeg skulle ha håndtert saken, men nå er det jo ikke jeg som får oppfølgingsansvar for ham skulle han plutselig henvende seg til et NAV kontor. Heldigvis, kanskje? Neida, hadde faktisk vært ganske så utfordrende det. Utfordrende saker er de morsomste.

  8. håkon, den februar 3rd, 2008 kl. 7:30 pm Sa:

    Tja, lytefri er han vel ikke, men ufør? Mannen kan jo klatre i stiger, så han burde i det minste klare å vaske vinduer.

  9. vibeke, den februar 3rd, 2008 kl. 9:07 pm Sa:

    Håkon: :-) og en jobb er en jobb

  10. Multippel, den februar 4th, 2008 kl. 10:52 am Sa:

    Hva vet vi om Engers helse? Jeg vet lite om det. Det er dessuten riktig som radiohodet nevner her, det er ikke lett å få uføretrygd. Hvis Enger mener det er eneste utvei, det kan jo være et vel pessimistisk syn på tingene fra hans side, men om han mener det er eneste utvei og han får trygda. Da har han gått igjennom en kvern av byråkrati og helsesjekker og behandlinger som sjekker han både i hode og ræva.

    Det at uføretrygdende øker kan være noe helt annet enn at vi er blitt late og sutrer oss til en trygd som er så lav at man må gå på sosialen i tillegg. Det kan være arbeidsmarkedet eskluderer nå mer enn før. Det kan være at kravet til kompetanse har steget slik at flere faller utenfor osv. Eller det kan være en kombinasjon.

  11. vibeke, den februar 4th, 2008 kl. 1:22 pm Sa:

    Multippel: Jeg betviler ikke Engers helsetilstand - den vet vi ingenting om, men som du kanskje kan se i bloggposten min nevner jeg hva som må være oppfylt før man kan få et positivt vedtak om uførestønad. Ikke vet vi hva mannen har vært gjennom tidligere heller av attføring - det kan jo være at han har det uten at det framkommer i artikkelen. Det kan jo være at alt er klart og det bare er å søke og så innvilge.

  12. TittaTrausk, den februar 4th, 2008 kl. 3:19 pm Sa:

    Jeg går inn for lokaltilpasset samfunnslønn for alle. Det er nok politisk veldig vanskelig å få til, men jeg er sikker på at samfunnsøkonomisk og folkehelsemessig ville det i lengden lønne seg å ha en minstestandard for bolig og livsopphold som alle voksne mennesker var garantert, og så fikk det koste det det koster ulike steder i landet, alt etter tilgang på egnede boliger og det lokale kostnadsnivået. Min uføretrygd er romslig for meg her jeg bor, men ville vært vanskelig å klare seg på i Oslo, vil jeg tro.

    Mange kan miste arbeidsevnen uten at det finnes en klar medisinsk diagnose å henge det på, men for å overleve økonomisk, er der ikke noe annet alternativ enn å stå på for å få skapt en diagnose som passer, og som kvalifiserer til uføretrygd. Folk sier ikke at de har fått en sykdom lenger, eller har en lidelse: nei, de har (endelig) ‘fått’ en diagnose… Og det popper opp med stadig nye bokstavkombinasjoner, og dyrkes i pasientforeninger, så det snart er en livsstil og en profesjon å være syk. Noen av oss må også godta en diagnose som ‘tvinger’ en til behandling en ikke er komfortabel med.

    Enger koster staten dyrt under soning, og hvis han skal ha et team rundt seg som hjelper ham på rett kjøl når han kommer ut, er det også dyrt, og veldig sårbart for motivasjonssvikt og fiasko. Kriminalomsorg i frihet renner vel heller ikke over av ressurser. Så hvis det at han fra en eller annen skattefinansiert kilde sikres et brukbart livsopphold, kan gjøre at han roer seg med samboer, barn og kunstmaling, vil alle ‘tjene’ på det. Blir han økonomisk tynt, er tilbakefallsrisikoen svært stor, og så blir han kostbar å holde innenfor murene, igjen.

    Men hans uttalelse om uføretrygd var horribel! Og takk for at du rir ut som engasjert ridder for å tale oss uføretrygdedes sak, Vibeke!

  13. TittaTrausk, den februar 4th, 2008 kl. 3:20 pm Sa:

    P.S. Det er viktig at en eventuell minstestandard ikke inkluderer sydenferier og vinkjellere! D.S.

  14. vibeke, den februar 5th, 2008 kl. 12:39 pm Sa:

    TittaTrausk: Jeg skal fortsette å være engasjert ridder :-)
    Ja, jeg synes Engers uttale er helt på jordet, men som jeg har uttalt ovenfor her kan det jo være at alt egentlig er klart, og det bare er for NAV å innvilge. Ikke vet jeg.
    Jeg har også tenkt på det der med samfunnslønn. Tror ikke det hadde vært så dumt, men politisk er det vel vanskelig å få til. Det du sier om diagnose støtter jeg deg på. Denne “jakten” på diagnose kan også føre til at personen blir sykere, men nå er det jo slik da at man skal ha en “knagg” å henge ting på. Diagnosen i seg selv er jo egentlig ikke utløsende for en uførestønad, det er jo personens funksjonsevne i forhold til det arbeidet h*n kan utføre. Det er derfor det er så viktig, synes jeg, at bedriftene tar inn mennesker med redusert funksjonsevne. Derfor ønsker jeg ordninga “tilretteleggingsgaranti” velkommen
    ( http://www.nav.no/805375539.cms ).

  15. TittaTrausk, den februar 5th, 2008 kl. 3:23 pm Sa:

    Tiltredes! Som jeg har sagt før: Det er godt at sånne som deg fins.

  16. Titta, den februar 9th, 2008 kl. 8:27 am Sa:

    Tenkte det var OK å linke denne inn her hvor tanker om uførhet blir luftet:

    http://klassekampen.no/50968/mod_article/item/null

  17. Britt Åse, den april 13th, 2008 kl. 10:56 am Sa:

    Kjempebra post! Jeg jobber i NAV og driver med utredning av de ‘vanskeligste’ sakene. Det er ikke småtterier de skal gjennom før uførepensjonen er et faktum, og det er virkelig IKKE bare-bare.
    Vel - noen får vel en jobb med å realitetsorientere og motivere Pål Enger også en vakker dag!

Leave a Reply